Bærekraft

Mythbusters – skepsis og myter rundt tre som byggemateriale

Trebloggen, del 4: Selv om treverk som byggemateriale er en svært gammel tradisjon, er det nytt for mange i dagens byggesektor samt det norske samfunn generelt. Den siste generasjon av større entreprenører har hovedsaklig jobbet med stål og betong ved konstruksjon av større bygg, og det kan derfor forekomme en del faglig skepsis rundt  tre som byggemateriale. Disse problemstillinger – eller til tider myter – ser vi nærmere på her i fjerde treblogg, som jeg beskrivende har valgt å kalle Mythbusters.

«Trebygninger er brannfarlige».
Dette er kanskje et av de mest omdiskuterte temaer og med god grunn. Det er viktig å sikre at byggets brukere sikres mot brannfare. I motsetning til betong er tre ikke en pre-akseptert løsning, da det er et brennbart material. Dette alene har vist seg som en mental sperre for byggherrer og andre relaterte aktører1. Ja, tre er brennbart, men det brenner forutsigbart og med tilnærmet konstant hastighet2.

«Når tre brenner, vil det dannes et forkullende lag, som beskytter det bakenforliggende og friske trevirket. Det forkullede laget vil tilnærmet beholde sine stivhets- og styrkeegenskaper samt opprettholde bæring og stabilitet i konstruksjonen»2. Studier viser endog at tre er mere holdbart i brann enn stål, som mister 90 prosent  av sin bæredyktighet ved 750 grader, mens treverk bare vil ha mistet 25 prosent  og fortsatt være bæredyktig (temperatur på gjennomsnittsbranner er cirka  700-1000 grader)3.

Les tidligere innlegg av Trebloggen:
Tre –  et fornuftig valg for mennesker og miljø

Fra tre til betong – til massivtre

Trekontruksjoner gjennom historien

Kritisk faktor
Undersøkelser på trehus i Sverige viser for  øvrig at selve bygningskonstruksjonen har liten betydning for røykutviklingen og temperaturstigningen i startbrannrommet. Det er rommets innhold som er den mest kritiske faktor for røykutviklingen4. Samtidig viser undersøkelser også at risikoen for skader og dødsfall ved branner i småhus er uavhengig av konstruksjonsmåte- og materialer2.

Videre finnes ekstra tiltak som:
– bruk av en tresjiktsløsning, som stopper forkullingen av tre
– sprinkler system
– brannmaling
– bruk av brannimpregnert tre i fasader (på etasjebygg)
Disse tiltak fungerer bra for at øke sikkerheten ved konstruksjon av bygninger av tre, stål og andre materialer.

Så det er  riktig at mere prosjektering er nødvendig i sammenheng med brannfare, når det bygges i tre. I NCC ser vi ikke denne utfordringen som et problem, men heller som en mulighet.

NCC  bygger Valle Wood i massiv tre for å skape et miljøvennlig prosjekt som kan være et forbilde for hele industrien. De ekstra forhåndsregler vi har tatt, ser vi som verdifull kompetanse, og som vil være gunstig i fremtiden ettersom vi ser strengere miljøkrav og en trend i trebygg.

«Akustikk i trebygg er ikke bra».
Det er riktig at større trebygninger vil kreve mere planlegging end vanlige betongbygg når det kommer til akustikk, men det er flere alternativer det kan brukes for å bygge større trebygg med bra lydisolasjon.
Det enkleste alternativ er kanskje å kombinere for eksempel etasjeskillere med andre materialer  som plater med elastisk dempesjikt av mineralull, påstøp eller flere lag tykke plater for lydisolasjon5.

Lydhastigheten i tre er avhengig av treslag, densitet, fuktighet, struktur, temperatur og lydfrekvens, og det er viktig å ta hensyn til koblingen mellom bjelkelaget og den øvrige bærekonstruksjonen5. Med rette dimensjonering og tiltak kan trehus, ifølge en undersøkelse av Rambøll, ha en dempende virkning med tanke på romklang1.

 

«Trefasade tåler ikke fukt, vin dog vær»
De fleste moderne bygningsfasader krever vedlikehold.  Det gjelder utskiftning og vinduspussing av glassfasader, samt  maling og rengjøring av betongfasader. Det samme gjelder for tre. Mange frykter fukt og sopp, men «det viktigste kriteriet for at et treslag skal egne seg som kledning, er at det er råte-bestandig […], treslagets evne til å ta opp fuktighet ved væreksponering. I blant annet  kjerneved av furu, finnes det stoffer som gir en viss beskyttelse mot råteog soppangrep»6.

Trykkimpregnering eller jevnlig overflatebehandling er et sikkert tiltak også  i regioner med mye vind og regn som på Vestlandet5. Hvis ikke man ønsker vedlikehold finnes det også  alternativer, som for eksempel varmebehandlet termotre, som  får en flott sølvgrå farge og kan holde seg vedlikeholdsfritt i opptil 60 år7.

«Trebygg kan føre til avskoging»
Det er selvfølgelig en mulighet at bygge et tietasjes kontorbygg i mahogni fra truet regnskog i Amazonas men om miljørådgiver vil jeg jo selvsagt  fraråde det – og det finnes  heldigvis en rekke bærekraftige alternativer.

Viktigst av alt  er at treet er sertifisert. Det bør ikke være en truet tresort og bør ikke komme fra gammelskog eller andre viktige økosystemer. Norge er et land rikt på gran og furu, og de fleste skogområder er sertifisert etter enten PEFC eller FSC7.

«Trebygninger vil ikke hjelpe norsk  treindustri»
Dette er til dels riktig, men i denne problemstilling ligger en kjempemulighet. Norge er rikt på ressurser når det kommer til tre, og en satsning på trebygninger kan `booste` skogbruksnæringen i Norge. Til tross for Norges mengde av naturlige resurser, er vi fortsatt ikke konkurransedyktige med hensyn til  teknologi og utvikling av større tre-elementer, som dessverre fortsatt må importeres.

Høyere etterspørsel på tre som byggemateriale i Norge kan føre til en utvikling av norsk teknologi og kapasitet for produksjon av elementer for større bygg, hvilket vil `booste` landets treindustri.

Fornuft og miljøhensyn
Alle byggematerialer har gode og mindre gode egenskaper, og et bygg må alltid prosjekteres med sunn fornuft, korrekt kompetanse og hensyn for miljøet. Å bygge med tre krever som alle prosjekter at man finner den rette løsning i forhold til beliggenhet, budsjett, bygningsfunksjon- og krav.  Med rette kompetanse og planlegging bør trebygging ikke være en større utfordring enn tradisjonelle betongbygg, og resultatet vil bidra til forbedrede innemiljø og gunstige tall på klimagassregnskapet.

 

Kilder:
Rambøll (2012) Analyse av dagens offentlige bygg i Norge
Glasø, G. og Landrø, H. Norsk Treteknisk Institutt (2005) Fokus på tre – Tre og brann
NZ Wood. http://www.nzwood.co.nz/faqs/which-building-material-performs-better-in-a-fire-wood-or-steel/
Ondrus, J. (1988) Brandspridning och brandförlopp i tät småhusbebyggelse
Glasø, G. Norsk Treteknisk Institutt (2011) Fokus på tre – Tre og lyd
Øvrum, A. Norsk Treteknisk Institutt (xxxxxxxxxxxxxxx) Fokus på tre – Utvendig kledning
Løver, B. Moelven
Tomter, S. (2014) Sertifisering av skog.

 

Valle Wood blir Norges største kontorbygg i massivtre.

Mette Hjulmand Erbs
Miljørådgiver, NCC Building
Jeg er miljørådgiver i NCC Building.